Homogene eller heterogene grupper?
Det kan være både fordeler og ulemper ved både homogene og heterogene grupper, med hensyn til diagnoser og funksjon. I en diagnosespesifikk gruppe vil en enklere kunne forstå hverandres utfordringer i hverdagen. Det kan gjøre det lettere å støtte hverandre og føle samhold. Personer med samme diagnose har ofte de samme utfordringene, slik at kompetanse og innhold i tilbudet kan spisses mot disse utfordringene. Samtidig er det ressurskrevende å ha tilbud til flere spesifikke diagnosegrupper og det kan også være vanskelig i små kommuner som har få personer i hver gruppe.
Heterogene grupper kan være mindre ressurskrevende og enklere å gjennomføre i mindre kommuner. Mange nevrologiske tilstander har også de samme fysiske eller kognitive utfordringene. Det er likevel en mulighet for at tilbudet kan bli mindre treffsikkert i en heterogen gruppe. Det er heller ikke gitt at kompetanse om en nevrologisk tilstand nødvendigvis er overførbar til andre diagnosegrupper.
Diagnose og funksjonsnivå
Det er viktig å huske på at personer med samme diagnose kan ha svært ulikt funksjonsnivå.
Hvor fremskredent sykdomsforløpet er, tilleggssykdommer og høy alder er eksempler på faktorer som kan medføre store variasjoner i funksjonsnivå innenfor samme diagnosegruppe. Ulikt funksjonsnivå kan også påvirke deltagernes forventning om effekt av tilbudet som gis.
Brukernes fysiske og kognitive funksjonsnivå vil også være av betydning for både innholdet i tilbudet og ressursbehovet for gjennomføring.
Kognitive vansker
Kognitive funksjoner har med vår evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser å gjøre. Nevrologiske sykdommer og skader i hjernen kan medføre en eller flere kognitive endringer. Å leve med kognitive endringer kan gi store utfordringer i dagliglivets gjøremål. Det er viktig med kartlegging av hvilke kognitive funksjoner som er påvirket og hvilke som er bevart. Kunnskap og innsikt i egen situasjon og utfordringer er avgjørende for å gjenoppta kontrollen over eget liv. Også for å ivareta brukermedvirkning i størst mulig grad, er det viktig å kartlegge brukers kognitive svikt.
Krav om henvisning?
Hvorvidt henvisning kreves for deltagelse er også en faktor som må vurderes. Krav om henvisning fra for eksempel fastlege kan være fordelaktig da personene er treningsklarert og flere har samme innfallsvinkel med hensyn til helseforbedring/livskvalitet. På den annen side kan krav om henvisning bidra til å øke terskelen for deltagelse, slik at flere som kunne nyttiggjort seg tilbudet kan falle utenfor.